 |
Medseilere på fullriggeren Sørlandet, på vei fra Kristiansand til Hartlepool. |
Etter å ha blitt tildelt skift, køyer og manntall, seilte vi søndag 1. august fra Kristiansand med kurs for Hartlepool i England.
Utseilingen var litt av et syn; flere tusen lystbåter med entusiaster og ivrige foreldre tok følge med skutene som en armada på vei ut mot havet.
Sørlandet erkerival Christian Radich ble observert fra styrbord side søndag formiddag ved Lindesnes. Vi satset på at det ble siste gang vi fikk øye på dem før Hartlepool. Det skulle derimot bli mer spennende enn så.
Vindretningen var ikke helt ideell på store deler av seilasen, og det ble mye sikk-sakk seiling og brasing av mastene – samt blemmer på slitne hender etter mye tauhaling. Båten lå som oftest godt på skakke de gangene vi fikk seilt fra oss, noe som ofte gjorde det vanskelig å holde maten i magen og kroppen i køya.
Ombord lærte vi mye om seiling, og etter noen dager med pugging og haling i de seks kilometrene med tau, kunne de fleste av medseilerne navngi de 27 forskjellige seilene som ga skipet fremdrift.
Etter en natt med heftig vind og hastigheter på opptil 13.4 knop, skulle vi ligge godt an idet vi skimtet kysten av Skottland torsdag morgen. Men vinden var nå nesten helt borte, og satelittprogrammet viste at Christian Radich, noen vindblåste mil lengre ut i havet, var godt bak oss men holdt drøyt dobbelt så høy fart som Sørlandet. Det skulle vise seg å bli en mer nervepirrende slutt på sluttetappen enn noen hadde sett for seg.
Uten vind bestemte organisørene at etappen ville bli avsluttet kl. 14.00, og at vinneren ville være skipet som var nærmest mål. Idet Sørlandet lå og dyppet i havet, snek Radich seg opp på babord side, drøyt 4 mil øst. En halvtime før etappeslutt viste satelittprogrammet at vår Rival var snaue 700 meter bak oss.
De fleste av medseilerne lå og solte seg på fordekket for å roe nervene idet kapteinen blåste i skipshornet for å signalisere slutten på etappen – og etappeseier til Sørlandet for første gang på syv år. Plutselig var det full ekstase idet seiersrusen tok overhånd blant medseilerne som klemte hverandre, hoppet opp og ned og hylte med brede smil.
Deretter fulgte fire dager i Hartlepool, hvor titusenvis av lokale flokket til havneområdet for å se på seilskutene daglig. Arrangementet ble avsluttet med en imponerende mannskapsparade som alle skipene tok del i.
Omkring 80 medseilere var med på seilasen, alt fra fostre til pensjonister – en skikkelig variert gjeng. Til tross for sprikende forskjeller ble det stiftet mange nye vennskap, og det ble helt sikkert hundrevis av vennetillegg på Facebook etter seilasen.
Og om du spør Sørlandets medseilere hva årets høydepunkt var for dem, vil mange utvilsomt svare ”årets etappe i The Tall Ships Races”. Det ble en uforglemmelig opplevelse hvor de lærte mye om seiling, livet til sjøs, og ikke minst om seg selv. Flere av dem har nok allerede planer om også å bli med neste år.
Stian Danielsen, medseiler på Fullriggeren Sørlandet 2010
