Ungdommer fra hele Europa ble seilt eller flydd inn til Lerwick på Shetland til det som var den nest siste etappen i The Tall Ships Races 2011. Tross storm som utsatte racet én dag, ble turen over Nordsjøen utrolig flott.
De unge norske seilerne møtes på Sola flyplass og flyr sammen til Lerwick.
Synet som møter oss når vi har landet kunne vært tatt ut av en episode "Med hjartet på rette staden". Gamle steinhus litt hulter til bulter i dalene. De er inngjerdet i nydelige grønne enger og på engene tråkker tykke fornøyde sauer.
Shetland er ikke befolket av mer enn 22 000, og har derfor ingen stor flytrafikk. De har en landingsstripe på flyplassen, og midt i denne landingsstripa går den eneste veien inn til byen.
Dette medfører at vi må vente et par minutter til et fly har landet før bussen kjører over landingsstripa og hoster seg opp en bakke.
Når vi har kommet frem til bussholdeplassen "viking bus station" i Lerwick sentrum blir vi delt i to grupper som skal til de to ulike ender av den utrolig lange havnestripa fylt med skip i alle farger og fassonger. Litt forvirring og et par gruppebilder senere er vi på vei.
Morgenster
Etter å ha somlet meg gjennom gater med skandinaviske konge-navn og et marked med lokale oster, kaker, pølser, jakker, luer og trubadurer kommer jeg meg frem til skipet jeg skal seile med.
Det er 49 meter langt, av typen brick og heter Morgenster, oversatt til norsk: morgenstjerne.
Både skipet og crewet er fra Holland. Skipet har tatt mer enn 20 år å bygge, og er designet av kapteinen, Harry. Han forteller at det er en rik skipsbygger-tradisjon i Holland, men at mange av skipstegningene fra gammelt av dessverre er blitt borte, slik at han måtte låne en del teknikker fra engelske tradisjoner.
Trainees
Vi er fire nordmenn ombord i båten: Jørgen, Anders, Eline og jeg, Lisbeth. Vi er ikke de eneste som skal læres opp i kunsten og seile. Det er også folk fra Belgia, Frankrike, Holland og Marokko ombord på skipet.
Nordmennene blir splittet på ulike skift og i ulike lugarer. Jeg deler lugar med 18 år gamle Clairé fra Paris. Hun har seilt med foreldrenes båt flere ganger, men aldri vært med på et skip på størrlese med dette. Hun forteller at flere venner av henne har vært med på tall ship tidligere år, og er blitt helt frelst på grunn av sammholdet og reisen en får som deltager.
Fastlandet
Lerwic er en eneste stor folkefest under tallship. Det er boder med mat, kunst og klær. Konserter hele dagen med alt fra folkemusikk til musikkstudenter fra Glasgow som fremfører Abba låter. Lokale som har kledd seg ut som noe som ligner er kryssning mellom Bobbysocks og Elvis. Absolutt alle skal være med på festen og det er fantastisk god stemning i hele byen.
Ut på havet
Festen på fastlandet er ved å ta slutt på denne siden av etappen, men til sjøs er den nettopp begynt.
Først skal vi lære oss å klatre i mastene uten å dette i vannet. Vi skal opp i høyder som gjør en litt svimmel med bølger som hjelper til.
Et sikkerhetskurs med omvisning i båten blir gitt etterpå. Sikkerhetskurset er ledet av Sebastien, en veldig direkte hollender som later til å mene at det meste til sjøs egentlig er litt farlig, men at det så absolutt er verdt det.
Nybegynnerne sitter igjen litt skremt men med en mestringsfølelse etter klatreturen opp i masten(e).
Skift
Det er midnatt og jeg skal opp med åtte andre. Det er bekmørkt og helt stille. Det er ikke mye vind, og derfor heller ikke spesielt mye å gjøre. Vi justerer seiliene litt og skifter på å navigere båten med god hjelp fra crewet. Kanskje de ivrigste også tørrtrente på noen knuter til konkurransen som skulle holdes i stavanger. Skiftet som tok over etter oss fikk mer vind, og en nydelig soloppgang.
Fordi vi er tre skift med veldig forskjelliger rytmer er det kun noen måltider og "happy hour" som er samlingspunktene for de som er trainees. Happy hour er enten skapt av vaske-entusiast eller en med god humor. "Happy hour", som skal stå i annførselstegn går ut på at alle sammen skal vaske doene, gulvet på dekk og under dekk, ta oppvask og høre på musikk.
Musikken som ble spilt var Lady gaga, noe som lignet smurfehits, knudsen og ludvigsen, heavy metal og de meste som har vært på vg-lista de siste årene. I takt med musikken ble restene etter sjøsyke, gjørmette gummistøvler og mat vasket bort. Morgenster kunne seile videre skinnende ren.
Ikke bare jobb
Det å være medseiler på et skip som Morgenster var tidvis litt som å være på hyttetur. Når det regnet færlt ute satt vi under dekk og spilte ca. ti ulike versjoner av vanlige kortspill som "vri åtter". Hvordan du spilte var litt avhengig av om du spilte med folk fra Frankrike eller Holland.
Vi hadde mye fritid og den ble brukt til alt mulig. Til å fiske, spille gitar, Lære seg sjekketriks på et annet språk, dokumentere alt som skjedde (En ivrig medseiler fra Holland filmet hele tiden), dele ut kjeks fra hjemlandet eller skape noe sammen. Vi lagde for eksempel sanger og hadde jam med instrumenter crewet hadde samlet når de hadde seilt rundt i Europa. Vi bestemte oss for å lage en sang som vi skulle synge når vi seilte inn i Stavanger.
Jeg og Eline, den andre norske jenta, ble satt på saken og vi valgte å lage en sang til melodien fra "Per Spelmann" .
De fra Holland og Frankrike lagde også tekst til melodien og versene handlet i riktig sjømanns-stil som regel om hvor mye bedre Morgenster var enn de andre skipene til sjøs.
Det norske verset:
Vi sku' ut å seilie
og bølga'n var blå (x2)
Med seilene oppe og støvlene på,
med raggsokkan varme, de-andre-ska-få:
(åååååh)Morgenster rett foran seg, rett foran seg
i mål vi går.
Hvor korrekt norsken var, var ikke spesielt viktig. Det var morsomt å høre de andre forsøke å synge norsk. Vi hørtes sikkert temmelig rare ut når vi sang det hollandske verset! Det er blitt et godt sammhold mellom alle ombord, og nå er det ikke mange timene igjen før vi seilier over mållinja.
I mål
Vi kommer over mållinja og får vite at de tror vi er kommet inn til en sjetteplass. Litt missfornøyde miner på skipet, men sånn kan det gå. Når vi derimot få timer senere får vite at vi faktisk er kommet på tredjeplass fordi andre skip har kjørt over mållinja for langt ut, er alle i ekstase! Nå skal det feires!
Flor og fjære
Etter en natt der vi ankret et sted utenfor Karmøy er hele skipet nå blitt invitert til flo og fjære. Vi legger ikke til land men er ca. 200 meter unna da kapteinen Harry satter på musikk og åpner baren på skipet. De under atten får brus og de over får lov til å ta seg et par øl. Været er nydelig og Bob Marley forteller oss at alt kommer til å ordne seg fra høytalerne. Vi har festet et tau ned fra masten som nå blir brukt til å slenge seg ut fra dekk og ned i det friske norske vannet.
Noen svømmer inn til øya og "Flor og fjære", andre blir kjørt inn med en gummibåt. Vi får gå rundt i den utrolige flotte blomsterhagen og blir spandert brus på av foreldrene til en på skipet.
Livet er herlig, men også her i det som virker som paradis må alle forberedes på å seile inn i Stavanger.
Lykke og ulykke - innseiling til Stavanger
Alle ombord i båten er blitt fortalt om tragedien i Oslo og på utøya den 22. juli. Vi vil finne en måte å vise vår respekt på, og skal sammen med skip fra hele verden ha det norske flagget på halv stang når vi seiler inn.
Det blir diskutert om vi skal la være å synge sangen vi har laget, og heller gi et minutts stillhet i det vi legger til kai, men vi blir fort enige om at dette er en folkefest. Måten vi best kan vise respekt på er å spre glede og vise sammhold slik det norske folk har innsistert på selv å gjøre de siste dagene.
Når vi kommer frem er det en blanding av stolte fedre og mødre, turister og båtentusiaster som møter oss. De klapper og jubler etter sangen som tydeligvis var en suksess. Det har vært en flott tur, og jeg blir gjerne med igjen et annet år.
Tekst og foto: Lisbeth Regine Mangen